Finansiering av klimatiltak
I København for to år siden lovte de rike landene å stille med 100 milliarder dollar i året til klimatiltak i utviklingsland innen 2020. Nå er utfordringen å få pengene på bordet, og å bli enige om hvordan de skal brukes.
FNs generalsekretær Ban Ki-moon diskuterte i dag i Durban forslag til hvordan man kan mobilisere langsiktig klimafinansiering. Foto: IISD
Jens Stoltenbeg og FNs generalsekretær Ban Ki-moon diskuterte i dag i Durban forslag til hvordan man kan mobilisere langsiktig klimafinansiering. Diskusjonen tok utgangspunkt i rapporten Stoltenberg la fram sammen med Etiopias statsminister Meles Zenawi for et år siden. Formålet med rapporten var å vise hvordan det er mulig å få på plass de 100 milliardene i året som ble lovet i København.
Mulige finansieringskilder
Rapporten fra i fjor konkluderte med at man trenger finansiering fra et bredt spekter av kilder: offentlige og private, bilaterale og multilaterale, og også alternative kilder. Et av de viktigste forslagene var at dersom man får etablert en global karbonpris på 20-25 dollar per tonn CO2, og bruker 10 prosent av inntektene til å finansiere klimatiltak, vil det skaffe til veie rundt 30 milliarder dollar i året. Ytterligere 10 milliarder kan skaffes til veie gjennom skattlegging av utslipp fra internasjonal transport (med 25-50 prosent av inntektene brukt til klimafinansiering). I lys av gjeldskrisen i Europa og en svak økonomi i USA, la Stoltenberg i dag spesielt stor vekt på karbonprising som en viktig kilde til klimafinansiering.
Mens rapporten til Stoltenberg og Meles reflekterte en del skepsis til å innføre en skatt på finansielle transaksjoner, var dette blant forslagene Bill Gates la fram for G20 tidligere i år. Dersom en slik skatt ble innført i G20 landene, i tråd med Gates’ forslag, ville den skaffe til veie rundt 48 milliarder dollar i året.
Debatten i Durban
Når det gjelder klimafinansiering er et av de vanskeligste spørsmålene i Durban hvor mye penger hvert enkelt land skal bidra med. Den økonomiske situasjonen i Europa og USA gjør dette spesielt utfordrende akkurat nå. Mens flere utviklingsland har krevd at klimafinansieringen skal komme hovedsakelig fra offentlige budsjetter, har spesielt USA insistert på at private kilder også har en viktig rolle. Partene diskuterer også en rekke andre spørsmål knyttet til klimafinansiering, blant annet hvor mye som skal gå til utslippsreduserende tiltak, og hvor mye som skal gå til tilpasning, samt hvordan man skal oppskalere finansieringen fra 30 milliarder dollar i 2010-2012, til 100 milliarer i året innen 2020.
Del av det større bildet
Finansiering av klimatiltak i utviklingsland er viktig i seg selv, men er også viktig som en del av det større bildet i forhandlingene. Meles Zenawi sa på dagens møte at klimafinansiering er nøkkelen til enhver internasjonal avtale, og at det ikke vil bli noen framskritt uten finansiering. Finansiering er viktig også i tilknytning til det grønne klimafondet, og FNs generalsekretær Ban Ki-moon understreket på møtet at fondet ikke må bli et tomt skall.
