print logo

Gigantene avgjør i Doha

Vi er inne i siste uke av FNs klimatoppmøte i Doha. Uten tilslutning fra USA, Kina, og India er en ny klimaavtale lite verdt.

USA og Kina har klimanøkkelen. Foto: PeacePlusOne/Flickr

Mens verden ved FN sitter i ørkenen i Qatar og forhandler om Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode, blir de viktigste forhandlingene satt på vent. Kyoto 2 vil i beste fall dekke utslippskutt fra land som representerer ca. 15 prosent av verdens totale utslipp, mens USA, Kina og India som til sammen står for mer enn 50 prosent, ikke er med. Disse tre forventes først å bidra i en ny klimaavtale som skal signeres i 2015 og gjelde fra 2020. Sjansen for deltakelse fra USA, Kina og India øker dersom den nye klimaavtalen oppleves attraktiv for deres interesser. Og interessene, de spriker, men ett punkt er felles: å beholde nasjonal kontroll over klimapolitikken.


For USA er det viktig at alle de store verdensøkonomiene får utslippsforpliktelser samtidig. Uten Kina og India vil ikke USA delta, fordi det ville gi konkurransefortrinn til de viktigste konkurrentene på verdensmarkedene. Kyotoavtalen forplikter bare de rike landene til utslippskutt, og er derfor fortsatt uaktuell. USA er mer innstilt på at nasjonal politikk skal legge føringen for hvilke forpliktelser de og andre land skal ta på seg i en ny avtale. Kontroll og verifikasjon av at alle parter oppfyller sine løfter blir da viktig for å bygge tillitt og hindre gratispassasjerer. USAs energirelaterte CO2-utslipp er redusert med åtte prosent første kvartal i år sammenlignet med i fjor, og er lavere enn på 20 år. Hovedårsaken til reduksjonen er overgangen i strømproduksjonen fra kull til naturgass, etter enorme funn av skifergass i USA. USAs nye energisituasjon kan påvirke klimaforhandlingene på sikt; siste års utslippskutt vil neppe skade USAs posisjon i forhold til Kina og India.
 

Før Kina, som økte utslippene sine med ti prosent bare i fjor, er villig til å diskutere en ny klimaavtale, må flere ting på plass. Giganten i Øst nekter å love noe nytt så lenge de vestlige landene ikke holder sine gamle løfter om utslippskutt og penger til utviklingslandene. Det viktigste for Kina i denne runden er å sikre at Kyoto 2 kommer i gang fra nyttår; Kyotoprotokollen er selve symbolet på at de vestlige landene tar sitt historiske ansvar. Likevel, kinesiske myndigheter oppfatter klimaforandringer som et reelt og viktig problem og ser behovet for å bygge en nasjonal klimapolitikk. De siste årene har de aktivt begrenset utslippsveksten gjennom energisparing og økt bruk av fornybar energi. Men det er liten interesse for å binde den nasjonale politikkutviklingen til en juridisk forpliktende internasjonal klimaavtale.


India krever som Kina at de industrialiserte landene må gå foran med å kutte klimagassutslipp fordi de til nå er ansvarlige for CO2konsentrasjonen i atmosfæren. Indias utslipp per person er blant verden laveste. Økonomisk vekst og velferdsutvikling prioriteres derfor høyere enn utslippskutt. Indiske politikere har vedtatt flere nasjonale reguleringer som vil redusere energibruken og utslippsveksten, men mange er svært skeptiske til å knytte nasjonal klimapolitikk til internasjonale avtaler. Dette vil begrense Indias handlefrihet og mulighet til nasjonale prioriteringer. Dessuten har India liten tillitt til vestlige lands intensjoner med avtalen. Avgjørende for Indias vilje til videre samarbeid er en videreføring av grunnprinsippene fra Kyotoprotokollen; bindende utslippskutt for industrialiserte land og overføring av penger og grønn teknologi til utviklingsland.
 

USA, Kina og India har ulike syn på hva som er rettferdig. Samtidig er disse tre avgjørende for å få i stand en ny klimaavtale som monner. Utfordringen blir å forene landenes posisjoner, og veien ser ut til å gå via nasjonal handlefrihet over politikkutvikling heller enn gjennom internasjonal overstyring. Internasjonal samordning og tilrettelegging er mer aktuelt. Om denne veien er rask nok til å forhindre skadelige klimaendringer er høyst usikkert.
 

Kronikken stod på trykk i Dagens Næringsliv tirsdag 4. desember 2012.

Av Guri Bang, Iselin Stensdal, Solveig Aamodt
Publisert 6. des. 2012 12:03