USA

Obama har prioritert klima og energi som viktige saksfelt i sin presidentperiode, og foreslo raskt etter sin innsettelse et kvotehandelssystem for å redusere klimagassutslippene. Prinsippene i forslaget var at alle utslippskilder på over 25.000 tonn CO₂ skulle inkluderes i kvotehandelen, med målsetting om å redusere de nasjonale utslippene med 17 % fra 2005-nivå innen 2020, med 42 % innen 2030, og med 83 % innen 2050. Men økonomisk krise og en raskt voksende Tea Party-bevegelse gjorde det svært vanskelig for Obama å få gjennomslag. Den konservative Tea Party -bevegelsen gjorde motstand mot kvotehandel til en kampsak fram mot kongressvalget i 2010, og vant svært mange velgere på dette temaet. Selv om kvotehandelsforslaget fikk støtte i Representantenes Hus i juni 2009, ble det derfor aldri vedtatt i Senatet og ble skrinlagt sommeren 2010. Etter kongressvalget høsten 2010 overtok republikanerne flertallet i Representantenes Hus, og med deres fokus på utgiftskutt ble det klart at kvotehandel var uaktuell politikk i den 112. Kongress som sitter fram til januar 2013. Dermed står USA fortsatt uten en helhetlig føderal klimapolitikk

Obama-administrasjonen har via det amerikanske forurensingstilsynet EPA (Environmental Protection Agency) innført strengere regler for rapportering fra utslippskilder på mer enn 35.000 tonn, og nye standarder for bensinforbruk for biler fra 2016 på maks 35 miles per gallon (0,8 liter per mil). EPA planlegger strengere reguleringer av utslipp fra kullkraftverk og raffinerier. EPA forbereder også regulering av CO2-utslipp fra de største utslippskildene i USA, som skal iverksettes fra 2015. Disse reguleringene møter sterk motstand i Kongressen, hvor flere forslag om å begrense EPAs rett til å regulere klimagassutslipp nylig har vært oppe til avstemming og tapt.

Mange delstater har innført klimatiltak på tross av manglende føderalt initiativ. 28 delstater har satt i verk «renewable portfolio standards» som skal påskynde innfasingen av fornybar energi i elektrisitetsforsyningen. 14 delstater fulgte California i å kreve retten til å innføre drivstoffkrav til biler som var strengere enn de føderale kravene, noe som presset fram en strengere nasjonal standard fra og med 2016. 24 delstater har vedtatt utslippsmål for klimagasser, mens California i tillegg planlegger et kvotehandelssystem som etter planen skal igangsettes i 2012. 

Stabil motstand mot klimatiltak i Kongressen har gjort det vanskelig for USA å være en pådriver i de internasjonale klimaforhandlingene. USAs president trenger støtte fra Kongressen for å kunne ratifisere internasjonale avtaler, og en slik støtte har det aldri vært flertall for. Dermed har USAs president hatt et begrenset mandat til å forhandle med i møte med andre land. Under klimaforhandlingene i København og Cancun ble det klart at USA ikke kunne signere på en avtale som krevde nasjonale utslippsmål så lenge Kongressen ikke har blitt enige om en føderal klimapolitikk som klart viser veien for hvordan utslippsmålene skal nås. Den samme forutsetningen gjelder også fram mot klimatoppmøtet i Durban i desember 2011.

Av Guri Bang, CICERO